KRIG FOR FRED?

Norge har i lengre tid vært involvert i internasjonale militære krigsoperasjoner i Adenbukta, i Libya og i Afghanistan. Krigsoperasjonene krever både økonomi og materiell, og personell for å håndtere oppgavene på vegne av den norske regjering. Unge norske soldater sendes til disse krigsoperasjoner, og mange invalidiseres psykisk og fysisk eller blir drept. Disse ofre får minimalt med oppmerksomhet i sine hjemland. Det synes å være triste visjoner norske myndigheter har for den 3.verdens problemer, når krigsoperasjonene eskalerer og synes endeløse. Og det grenser til absurd politikk når norsk deltakelse i krigsoperasjoner fører til at flyktningestrømmen fra områdene øker. Det er faktisk udemokratisk virkemiddel å bombe andre land for dernest å kreve at de endrer sitt styresett.

”NATO sine stående styrker i Atlanterhavet” er i dag voktere for vestlig skipsfart som trues daglig utenfor Somaliakysten i Adenbukta. En norsk fregatt deltar i styrken der, og de patruljerer i havområdet for å hindre somalisk piratvirksomhet. Dette betyr at pirater robber skipslaster som fraktes nær deres kyst. Dette uttrykker og forteller en del om økonomisk ulikhet i forholdet mellom NATO-landet Norge og det fattige afrikanske landet Somalia. Det oppleves absurd at Vestens gods og gull av forbruksvarer seiler forbi i Adenbukta, og internasjonale marinestyrker fra Vesten må passe på frakten, og om nødvendig drepe pirater. ”NATO sine stående styrker i Atlanterhavet” ble opprettet i sin tid under den Kalde Krigen for å forsvare det europeiske kyst- og havområde. Når de nå er i tjeneste i Adenbukta, så er de langt vekk fra sitt egentlige område.

På samme måte har det vært med krigsoperasjonene i Libya og i Afghanistan. Våre soldater er langt vekk. U-landspolitikk er ikke tjent med å være militarisert. De viktige politiske virkemidler bør være målet for en ny økonomisk verdensorden og styrking av helsehjelp i U-land. Målet må være å hjelpe den 3.verden til likeverd og demokrati, der de militære styrker gjerne kan være vaktbikkjer, men hjelpeorganisasjonene og diplomatiet må få gjøre jobbene sin. Krig løser ikke noe for sivilbefolkningen.